Hei!

Vi hadde håpet på større skrivekløe blant innbyggerne i gjøas vei 44 da vi opprettet denne bloggen. Foreløpig har vår visjon fått et slag i mellomgulvet, men det finnes fortsatt håp.

Undertegnede tenkte ihvertfall å fortelle litt om juletiden som har gått. Istedenfor å legge ut om hele min egen juletid, ser jeg heller mitt snitt til å drive litt egenreklame og linke til min egen blogg, hvor jeg allerede har skrevet en liten filmsnutt (minus film) om min juletid.

Kjapt, for de som ikke gidder å lese der, så kan jeg fortelle at jeg ikke feiret jul hjemme, men på Oseberg C, en oljeplatform rett vest for bergen. Kjekt + trist.

Steffendutten dro, som seg hør og bør, hjem til familiære trakter, nærmere bestemt til en ukjent utkant av utkanten of nowhere. Mosjøen. Stakar. Men jeg har forstått det slik at han hadde det fint. Noe som lett kan tenkes, i og med at dette med å komme hjem til mamma og pappa for mange heldige innebærer god, hjemmelaget og ikke minst gratis mammamat, ferdig servert på bordet, i tillegg til den gode følelsen av bare å være Hjemme. Med stor H. Niks. Det var ingen skriveleif! Fint for oss her i Gjøikken er det at Steffen nå har returnert, sånn at vi har en som kan holde styr på oss slasker.

Jan David forble i Bergen by, aleine her i leiligheten, stakkar, fanget i ensomhetens forbannelse.Tenkte jeg ihvertfall. Men jeg tok visst feil. Han hadde sin kjære Sandra her, og feiret jul sammen med sin søster som bor rett nedi høgget. 

Nå er det blitt den 11. Januar, og ting nærmer seg normale tilstander.

Jeg merker at dette ble et utrolig tamt og lite interessant innlegg. Hehe. Men det er ihvertfall et innlegg som forhåpentligvis kan starte opp igjen skriveinteressen hos oss, sånn at dere innbitte fans kan få mettet deres umettelige sjeler. Hærlig!

Her har du dagens godlåt:

http://www.youtube.com/watch?v=O859wd7H6h8

niks. Det gikk dårlig. Fikk bare til å legge ut linken til youtube. Noen som vet om det fortsatt funker å poste youtube-filmer direkte i bloggen? Jeg har fått det til å funke før vet jeg.

Left Below på Osberg C

I dag drar stakkars Tommy til nordsjøen, nærmere bestemt Oseberg C. Der må han være, left below sammen med Kristian fram til 31. desember. Det er synd i han, for jeg og den gjenværende av mine bedre halvdeler skal kose oss i Gjøas Vei helt frem til i morra klokka 2010, for da tar jeg et velfortjent hvil i Mosjøen. All den koselige tiden Tommy går glipp av med dette er faktisk litt synd, og mine empatiske trekk trer frem i det Tommy reiser om en halv times tid.
Jeg ønsker Tommy herved lykke til i utopien "oljeeventyret".

Provocative art...

That's how we roll in Gjøas vei 44!

Ninetydays

Jeg må si Tommy gav meg en fantastisk introduksjon med å belaste mitt ellers så søte og uskyldige navn, med tittelen "kriminell". Først som sist kan jeg egentlig bare berette hva som har ført til denne lugubre beskrivelsen.
En vakker vårdag i det herrens år 2008, anført av eieren født i harens år, ble en fantastisk maskin ved navn Suzuki GSX-R 600 brukt som middel til å komponere de vakreste melodier, regissere nydelige bilder, både stillestående, og i fortfilm. Jeg hadde akkurat anskaffet meg dette verket noen japanske og europeiske ingeniører stolt brakte til verden, for pur nytelse og glede. På vei hjem til Trondheim fra østlandet, kjørte jeg korteste vei, østerdalen. Det var her mitt liv som kriminell startet. Og endte.

Noen av våre aller mest oppegående lesere har kanskje skjønt, eller til og med hatt en liten fugl i stua som har fortalt, hva som skjedde. Min herlige ekstase, utnyttelsen av ingeniørverket, oppfyllelsen av Guds mening med livet mitt, ble veldig fort lagt i ruiner. Tydelig et demolition crew, sendt ut av en høyere makt, som lekte denne vakre søndagsmorgenen, og jeg var offeret. Som en bygning må gi etter for visse og godt plasserte sprengladninger, sviktet livsfundamentet mitt. Høy hastighet medførte altså i dette tilfellet en serie uheldige konsekvenser, som utvilsomt slo dårligst ut i min retning.

Dette var da den subjektive opplevelsen av hendelsen som setter meg bak gitter og piggtråd i 129 600 sekunder, 2160 timer, 90 dager, 12,85 uker eller 2,95 måneder, og løs fra alle slags lapper for motoriserte kjøretøy i 3,5 år, 42 måneder, 182 uker, 1281 dager, 30 744 timer, 1 844 640 minutter eller 110 678 400 sekunder.
Bare for å klargjøre alt, slik at folk ikke tror jeg anklager Politiet eller staten for mine egne feil, så vet jeg at det jeg gjorde var feil, og at jeg har lært av mine feil. Jeg gjorde noe som var ulovlig, men verre, jeg kunne skadd ikke bare meg selv, men også andre, og jeg akter ikke å sette verken meg selv eller andre i en slik situasjon igjen. Nå tar jeg straffen som en mann, og får saken ut av verden.

Jomfruskriveriet! Kutting av navlestrengen! Spretting av champagnekorken!

Da var bloggen offisielt åpnet!

For ca. en halvtime siden bestemte de to medlemmene i gjøas vei 44, Steffen og Tommy (undertegnede) + et utsendt delegat for Jan David i form av Sandra, seg for at tiden er inne. Det er på tide å åpne dørene for offentligheten, og la Ola Nordman og Mr Hvermansen ta en titt inn.

Her vil du kunne finne både ditten og datten av hendelser, tanker og litt mer hendelser som dukker opp innenfor våre 10 vegger. Men det stopper ikke der. Vi skal være såppass raus at vi tar med det som måtte skje i utearealet også. Dvs hele hagen pluss trappeoppgangen. Pluss kjeller og loft.

Kan jo ta en kjapp intro om våre 3 medlemmer.

Jan David (JD)

Veteranen! Dette er han som har dame dette. Sivilstatus: usingel.

Steffen André

Nordlendingen! Den kriminelle i fellesskapet. Siviltatus: singel.

Tommy André

Raddisen! Mannen med glød og sjarm. Sivilstatus: (overraskende) singel

Jepp!